Nidarvoll og Sunnland skole

Det landskapsmessige hoved-grepet er opprydding i en tidligere uoversiktlig situasjon ved å forme terrenget til et lesbart landskap, og å skape et nytt attraktivt sted ved å legge til rette for et mangfold av ulike steder og rom og et nettverk av stier. Det nye skoleanlegget rommer 1000 elever.

Området mellom skolen og rehabiliteringssenteret er utvikla til et grønt og lekent daldrag med en flomveg i bunn. Rehabiliteringssenteret er plassert på toppen, og arealet nedenfor er dramatisert til ei bratt li. Skolen er plassert nederst, med «ryggen» mot trafikken og med svakt fall mot dalen. Overvannet fra anleggene føres på terreng, og ender i flomvegen.

Byggematerialer fra gamle Nidarvoll helsehus er gjenbrukt i utomhusanlegget. Biter av betongdekker er brukt til belegg, klopper og bruer i skoleanlegget og revne teglvegger er inkludert i støyskjermer. Fra kommunens overskuddslager er det henta sykkelstativ, avfallsbeholdere, ukurant kantstein, steinblokker og rester av belegg. Disse elementene er å finne både omkring rehabiliteringssenteret og i skolegården. 30 halvstore trær fra den gamle skolegården er flytta internt i anlegget, sammen med store stokker, steiner og stedlige masser. Takvann fra rehabiliteringssenteret sendes ut i rør i lekearealet og brukes til lek. I tillegg er to eldre skolebygninger i tre bevart og ombygd til moderne skole og fritidsklubb, og blitt viktige «historie-fortellere» for bydelen.

Anlegget er delt inn i ulike soner, med harde og grå flater for ballspill og fri lek inntil skolebygget (Asfaltjungelen), halvgrønne opphøyde eller nedsenka områder med lekeutstyr på midten (Øyriket), et konstruert naturlandskap med stokker, steiner, vann og flytta trær i daldraget (Jungeldalen) og et hagerom med steindekke og fargerikt plantevalg (Hagen) nærmest rehabiliteringssenteret. I tillegg er det tilrettelagt for uteopphold på takflater, deriblant et eget uteareal for ungdomsskolen.

En utfordrende del av prosjektet var at tomta hadde så sterke føringer gitt av grunnforhold og tekniske anlegg under bakken, at omtrent ingen eksisterende kvaliteter kunne bevares der de var. Ut fra dette kom ideen om å flytte halvstor krattvegetasjon internt på tomta. Fordelen med flytting, var at trærne var stedsegne, kortreiste og mer robuste enn nye trær. Risikoen var at de ikke ville tåle flytting. De aller fleste av dem har tålt flyttinga, og ser ut til å få et langt liv på nytt sted i skolegården.

Anlegget grenser til det nye Trondheim rehabiliteringssenter, og vi har vært landskapsarkitekt for begge prosjektene, med ansvar for at skole og rehab knyttes sammen til en god helhet. Prosjektet er et samspillsprosjekt med oppdragsgiver Trondheim kommune, Skanska Trondheim som utførende, PKA Arkitekter og Henning Larsen Architects Trondheim som arkitekter.